Hei

03jun08

av Sebastian Eikemo Prestø

Jeg heter Sebastian, og siden vi begynte med dette prosjektet har jeg tenkt mye på da jeg selv gikk på ungdomsskolen og videregående. Da jeg begynte på videregående for 10 år siden, ante jeg ikke hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg vet det vel egentlig ikke nå heller, men jeg tror jeg vet det. Det er alt som har forandret seg. Det er ikke en veldig konkret tanke heller: jeg har lyst til å skrive noe. That´s it. Det kan bety ca uendelig mange ting, men det hjelper å vite såpass likevel. Det er greit å ikke vite hva man skal bli. Man klarer seg for det. Før pleide jeg å spøke med at jeg ikke hadde noen ambisjoner, men jeg møtte aldri noen jenter som syntes det var morsomt. De ble merkelig stille etter det (…)

Jeg drømte lenge om å bli fotballproff. Jeg drømmer fremdeles om å bli fotballproff, selv om jeg vet det er for sent. Jeg er 25 nå. Ingen blir plutselig og uventet fotballproff når de er 25. Når jeg ikke får sove, pleier jeg å tenke tilbake på kamper jeg spilte da jeg var 14 eller 19. Det er gode minner

Nå drømmer jeg mest om å ha en jobb som ikke føles meningsløs, og hvor jeg kan bestemme mye av innholdet selv. Det høres kanskje kjedelig ut, men sånn er det. Disse tankene går godt sammen med ønsket om å kunne leve av å skrive, som igjen betyr ca uendelig mange ting. Egoet mitt drømmer om anerkjennelse, om å skrive noe dypsindig som alle beundrer og kjenner seg igjen i. Egoet mitt tenker seg at folk kommer bort til meg og sier at sånn har de det også, eller sånn har de aldri tenkt på det før. For et ordlag, sier de. Og jeg drømmer videre.

Filed under: drømmestoff, om oss, tekst   |  Leave a Comment