Min drøm
av Odd Martin Karlsen
Ahh, hva kan man drømme om mens man sitter på verandaen med god musikk og strålende vær? At det skal vare kanskje. Jeg kommer fra en, i norsk skala, liten storby – Kristiansand. Der er det forholdsvis pent. Spesielt naturen med flott skjærgård, masse skog og glatte svaberg (…)
Dessverre har man politikere og arkitekter som ikke synes det er nok. De vil plassere svære klosser av glass og betong blant fine bygårder og bygge leilighetskomplekser i friluftsområdene. Jeg håper at jeg en gang tjener nok til å kunne bo et sted uten sjenerende elementer. I nærheten av havet. Jeg lider av en form for makroklaustrofobi. Det gjør at jeg ikke føler meg vel på steder som er langt fra havet eller en åpen himmel. Oslo er en ålreit by, i alle fall deler, men den ligger så altfor langt inne i landet. Dessverre har jeg også aversjoner mot småbymentalitet og alt det kjipe som følger med et nærmiljø i form av lokal-tv, idrettslag, sinte leserinnlegg, etc. Det gjør jakten på et perfekt bosted vanskelig. Jeg tenker noe i retning øy eller fyr. Der vil jeg sitte og skrive leserinnlegg mot byggeplaner på fastlandet og forandring generelt.
Egentlig krever jeg lite annet av livet enn å kunne tjene nok til å gjøre det jeg vil. Akkurat nå er det sommer og jeg vil bare komme meg ned på hytta uti havgapet. Dessverre skal jeg jobbe midt i byplanlegningens mørkeste avgrunn i seks av de ni ukene jeg har ferie. Der har du drøm; Få seg en jobb man faktisk trives i.
Filed under: drømmer, drømmestoff, om oss, tekst | Leave a Comment
No Responses Yet to “Min drøm”