En mannemann

03jun08

av Torkild Jarnholt

Betegnelsen mannemann er en vanskelig betegnelse. Brukt om menn som har begynt å trene med skikkelig tunge vekter, er nyskilte eller henger med folk som har vært lenge i fengsel, er betegnelsen tynget av dårlige assosiasjoner. Jeg, Torkild, er en mannemann. Dette er jeg uten å nettopp ha begynt å pumpe jern, blitt skilt eller ved å ha venner som vet hvordan man lager en kniv av en tannbørste (…).

Jeg er en mannemann på grunnlag av et karaktertrekk som uten tvil gjør meg til dette.
Karaktertrekket: Jeg smiler aldri. Det har faktisk gått ni år og syv måneder siden sist.
Relevante spørsmål er: Tror folk jeg er mandig? Er jeg mandig? Og ikke minst er jeg en lykkelig mann? Svaret på dette er ja, JA! Og selvfølgelig. Det smarteste jeg har gjort for å bli lykkelig er faktisk å slutte å smile. Drømmen om å bli lykkelig har jeg næret siden jeg så åpningen av OL på Lillehammer i 94, og troen på at lykke kommer av å være mandig, har jeg hatt siden bestefar skjøt en rådyrkalv foran hele familien påskefeiringen da jeg var fem. Hvorfor det å ikke smile har gjort meg lykkelig er ganske enkelt. Ettersom jeg går rundt å konsentrerer meg om å ikke være glad, går jeg i praksis rundt hele dagen å undertrykker glede. Alle vet at å undertrykke sorg fører til depresjoner. Jeg har enkelt forklart oppnådd det motsatte. Jeg er faktisk glad hele tiden.

Selvfølgelig uten å vise det. Hadde jeg gjort dette ville jeg ikke vært en mannemann.

Det jeg egentlig prøver å si er: Tør å tenke annerledes på hvordan dere vil oppnå drømmene deres! Kanskje det du ikke har tenkt på kan få deg dit du vil?

Filed under: drømmer, drømmestoff, om oss, tekst   |  Leave a Comment