Odds lille diktkurs

02jun08

Hva er et dikt?
•    Udefinerbart. Alt man kaller et dikt er i grunn et dikt. Men:
•    Gjerne poetisk billedbruk: Metaforer, sammenligninger, overdrivelser.
•    Man bruker språket på helt andre måter enn man gjør i annen tekst.
•    “Pakker inn” mening, diktene må dechiffreres, slik får man et nytt syn på temaet og temaet får ekstra kraft.
•    Kan brukes til alt:
o    Tidligere: Helteepos, fortellinger om kriger, sagn, myter, religiøse fortellinger
o    Middelalderen: Sagaer om konger og slag
o    Renessansen–ny-romantikken: Sonetter(kjærlighet), trubadurdiktning, Shakespeare(Lyricist Lounge?), politiske dikt, lyrikken mer for underholdning og rekreasjon. Ikke lenger en muntlig tradisjon.
o    1800-tallet–nå: Arbeiderdikt/klassekamp, modernisme: forandret alt. (dadaisme, surrealisme, minimalisme, etc.)

•    Har gjerne en slags twist mot slutten. Noe som får leseren/lytteren til å tenke. Dette kan være alt fra en plutselig tematisk vending til overraskende ord og bilder. Forandring av font, stemme, linjeskift og andre formelle justeringer er også effektivt. ← Dette som skiller de erfarne fra de mindre erfarne leserne. En erfaren og oppvakt leser får mer ut av et dikt enn en som bare skummer gjennom og forventer at alt blir forklart i siste linje. Gjør gjerne diktet litt kryptisk og “spennende”. Bytt ut kjedelige ord og vri på setningene. Lek for fan!

Tema, motiv:
•    Temaet i et dikt kan som sagt være alt. Et tema er hva diktet “handler om”. Det finnes uttallige temaer, men det er gjerne de samme som går igjen innen poesien som ellers i kulturen: Kjærleik, eksistensialisme, sosiale problemer, etc. Det finnes ingen begrensinger for hva man kan skrive om, men det kan jo lønne seg å skrive om noe man selv engasjerer seg for. Tidligere mente man at poeten stod i direkte kontakt med Gud og at hans evne til å dikte og bli inspirert gjorde ham nærmest guddommelig. Vi vet bedre nå, men inspirasjon er en fin ting å ha. Sterke følelser for noe eller noen kan gjøre det lettere å få ting ned på papiret. Iallfall som et førsteutkast. Etterpå kan man gå gjennom det man har skrevet og gjøre det mer “poetisk”.
•    Det samme gjelder for motiv. “Alt” er gjort før og det finnes ingen begrensninger for hva man kan beskrive. Diktets motiv er det man “ser”, diktets objekt. Altså de personene eller tingene diktet måtte inneholde. For eksempel et kjærestepar, en vakker kvinne, en fattig arbeiderklassefamilie, en blomst, en by, etc.
•    Sammenlignet med et maleri, si Munchs “Skrik”, kan man si at motivet er personen som skriker, mens temaet er/kan være eksistensiell angst.

Språklige virkemidler:
•    Som sagt er et dikt gjerne en forvanskning eller en annen måte å uttrykke noe på. For å gjøre en tekst mer poetisk bruker man gjerne språklige virkemidler. Det finnes en rekke slike, men de vanligste er:
o    Metafor: “Du er en rose blant ugress” er en metafor såfremt man sier det til en person eller en ting og ikke en faktisk rose som står blant ugress. En metafor er et bilde man bruker for å forklare noe på en bedre eller alternativ måte. Er man glad i kjæresten sin kan det være mer effektivt å si “du er lufta mi” i stedet for å bare si det rett ut, men alt til sin tid selvfølgelig. Skjellsord er metaforer, og de funker jo bra.
o    Sammenligning: En sammenligning er omtrent det samme som en metafor, men man bruker ordet “som” foran. F.eks.: “Du er som en rose blant ugress”. Det kan dermed bli litt mindre potent enn en metafor, men om man velger å bruke metafor eller sammenligning er selvfølgelig opp til dikteren, men det kan lønne seg å se det litt an ut i fra resten av diktet.
o    Besjeling/personifisering: Å besjele noe vil si å gi en “død” gjenstand liv. Man kan for eksempel la et hus tenke, en stein klage over kjedsomhet eller la en ting utføre overveide og bevisste handlinger. Personifisering vil si å gi menneskelige egenskaper til dyr og lignende. Å la en jeg-person i et dikt være en katt ville vært personifisering. Hvis ikke jeg-personen bare sier “mjau”. Disney er flinke til å personifisere dyr og gjenstander.

Å lese dikt:
•    Med modernismen forsvant “fasiten” på hvordan et dikt skal leses. Om det ikke hadde vært et helt klart svar på hvordan dikt skulle leses, var de i alle fall ikke så vanskelig å forstå. Modernistiske dikt kan gjerne virke umulige å trenge inn i, men det er ikke håpløst. En typisk ungdom har lest lite dikt i sitt liv. Det de har lest har de blitt prakket på av lærere, og de har fått tema, motiv og den typisk “riktige” tolkningen inn med teskje. Det verken skaper gir ikke leseglede.
•    Det viktigste når man leser dikt er å være åpen. La ordene synke inn og se det som beskrives for deg. Prøv å forestille deg alt. Ikke stress med å finne en mening med hvert ord. Ikke alle dikt har voldsomme mengder mening og baktanker, mange er bare skrevet for å hensette leseren til en bestemt stemning. Men, det er viktig å huske på at dikteren har valgt hvert ord med omhu. Ingenting er tilfeldig i et dikt. Et dikt er på en måte destillert skjønnlitteratur. Man presser og skviser diktet til det er lite, men kraftfullt. På samme måte som man må bruke masse poteter for å lage en flaske akevitt, eller mange appelsiner for å fylle et glass med juice. Men igjen, ikke alt må ha en dypere mening. Noe kan som sagt være rene litterære finurligheter eller vakre utsagn.
•    En annen ting som gjør at mange ikke liker å lese dikt, er at de tror det er som å høre på en sang: Man hører igjennom en gang og enten liker man det eller så liker man det ikke, kanskje refrenget er ålreit. Et dikt er mer som et bilde, en setning eller et ord: Man må se på det som en helhet. Man må gå tilbake til tittelen, lese det flere ganger, tenke over det som kan virke kryptisk og se på hvordan det er bygget opp, hvordan det er konstruert, tenke over hvorfor forfatteren har gjort sånn og sånn. Leser man et ord bokstav for bokstav gir det ikke mye mening. Alt må sees i sammenheng med det over og under, før og etter. Dette gjelder i større grad for dikt som må tolkes og analyseres.
•    Ikke vær redd for å slå opp et ord du ikke forstår. Et godt dikt er jobbet mye med og fortjener å bli forstått. Forfatteren er kanskje klar over at mange ikke kan et spesielt ord, men velger å bruke det allikevel fordi det er det ordet som passer aller best. Som sagt er dikt et findestillert produkt, det bør derfor brukes tid på. Man styrter ikke nedpå dyr og fin whisky eller vin. Det skal smakes på, jobbes med og nytes, forhåpentligvis nytes hele veien. Dessverre blir man ikke full av for mange dikt.
•    Til slutt er det viktig å være i riktig modus når man leser dikt. Er man trøtt, sulten og generelt negativt innstilt til dikt sier det seg selv at man ikke får noen store opplevelser. Ha et åpent sinn og vær klar for å ha en ålreit leseopplevelse.

Filed under: diverse, tekst   |  1 Comment